Smaken av byliv

Byutviklingsekspert Christian Pagh sammenlikner evnen til å skape byliv med god kokkekunst. Du trenger gode ingredienser, men også kunnskap om hvordan elementene skal kombineres for å forsterke hverandre. Om byutviklere i tillegg tar tiden til hjelp og åpner opp for medvirkning, er sjansen større for å lykkes.

Bryn skal bli et nytt og levende bysentrum øst i Oslo. Vi har tatt en prat med den frittalende byutviklingseksperten Christan Pagh om hva som kjennetegner gode byrom og hvordan vi kan legge til rette for at levende byliv skjer. Den nå avtroppende direktøren for Arkitekturtriennalen har vært en av de mest markante stemmene i debatten om byutvikling de siste årene, og har ikke vært nådig i sin kritikk av mange byutviklingsprosjekt i Oslo. Pagh er opptatt av å heve debatten fra å handle om det rent estetiske, til å diskutere hva som skal til for at arkitekturen og byens form kan gi oss muligheter.

-Står du ved siden av en motorvei, opplever du en hindring. Den er bråkete, og den er farlig for barna. Dette er et bilde på tap av muligheter. Et motsatt eksempel er Torshovdalen, her har du mange muligheter til å oppholde deg, leke, møtes uformelt og nyte solen. Mitt poeng har hele veien vært at byutvikling ikke bare handler om hva som er vakkert eller stygt, men om hvordan arkitektonisk organisering gir oss mulighetsrom – eller fratar oss dem.

Torshovdalen gir deg mange muligheter til å oppholde deg, leke, møtes uformelt.

Legg til rette for at byliv kan skje

Når vi snakker om byliv er veien kort til å snakke om arkitekten Jan Gehl, moderne byutviklings far. Hans bok «Livet mellom husene» fra 1971, er fortsatt høyaktuell og et av hans viktigste poenger er at en bys jobb er ikke å lage byliv, men å legge til rette for at byliv kan skje. Pagh mener at vi her er inne på selve essensen i vellykket byutvikling og utdyper:

-De betingelsene Gehl snakker om, er de mer skjulte aspektene som inngår i å lage en god by. Dette kan sammenlignes med å lage god mat. Du trenger gode råvarer, men også en dyktig kokk som vet hva som skal til for at smakene forsterker hverandre.

Pagh sier at en utfordring med byutvikling er at man prøver å sikre alt gjennom lover og regler for å minimere risiko. Han mener dette hemmer skapelsen av gode byområder. En god by trenger mer enn bare juridisk og sikkerhetsmessig rådgivning; den trenger visjonære arkitekter og andre aktører som kan bidra til at nabolaget tar form. Dette inkluderer de som driver barnehager, skoler, kafeer og butikkene i første etasje.

-God byutvikling krever mer helhetlig og lokal tilrettelegging enn tidligere antatt. Mange nabolag oppleves som upersonlige fordi de domineres av kjedebutikker uten lokal forankring. Dette får oss til å føle at vi bor i et kjøpesenter snarere enn i en levende by.

Han mener utbyggere må tenke nytt og investere i å sammensette innhold. Et godt eksempel er Mathallen på Vulkan, hvor man har skapt en unik kombinasjon av små aktører som tilbyr et variert utvalg. Området har blitt en destinasjon i byen.

-Klart det er mer krevende å administrere 35 små aktører på 1000 kvadratmeter enn å leie ut samme areal til en stor butikkjede, men dette gir en så mye rikere byopplevelse!

God byutvikling bør belønnes

For å unngå at hele byen vår blir dominert av generiske kjedebutikker mener Pagh det krever innsats både fra privat og offentlig sektor. Flere aktører må forstå hvorfor det er viktig å legge til rette for det lokale, det unike og det mangfoldige.

-Det offentlige bør belønne byutviklere som legger til rette for et levende byliv. Dette vil kreve mer helhetlige og sammensatte prosesser som ser på mer enn kvadratmeter og høydemeter, og inkluderer funksjonsplanlegging for områder i et langsiktig perspektiv.

Dette handler om at både det offentlige og private må gi og ta.

- Om utbyggere skaper et attraktivt miljø i første etasje, mener jeg de kan få tillatelse til å bygge høyere. Slik insentivbasert utvikling kan bidra til å skape mer levende og mangfoldige byområder.

I gode byrom oppstår det spontane aktiviteter. Her rett ved Akerselva i Oslo.

Tenk klynger og hverdagsfunksjoner

En feil mange byutviklere gjør er å spre fasiliteter for tynt uten å tenke på samspillet mellom funksjonene. Du har typisk et sportstilbud et sted, en kafé et annet sted og en skole et tredje sted. En vellykket by vever disse elementene sammen i klynger, slik at de utfyller og forsterker hverandre. En nøkkel for å få til levende byrom er å skape gode forbindelser mellom ulike aktiviteter og områder mener Pagh.

Pagh kommer tilbake til bildet om god kokkekunst.

-På samme måte som en god italiensk rett krever gode ingredienser og en kultur for å lage god mat, krever en vellykket by en helhetlig tilnærming som setter menneskene og deres opplevelser i sentrum.

Dette krever en sosial forståelse – kunnskap om hva mennesker liker, setter pris på, og hvilke betingelser som må til for at gode opplevelser kan oppstå. Og vi må tilrettelegge for uformelle møter.

-Noe så enkelt som at folk møtes på gata eller i gården, gjør det enklere å etablere sterkere relasjoner over tid. Når folk sier hei til hverandre, er steget til en lekeavtale eller en kaffe mye mindre.

Butikker som er nødvendige for hverdagen må kombineres med rekreasjonstilbud, kaféer, uteliv og andre aktiviteter som gjør området attraktivt og livlig. Dette må i tillegg kobles sammen med viktige institusjoner som bibliotek, skoler og barnehager. Hverdagsfunksjonene spiller en viktig rolle for å integrere mennesker i bylivet.

Pagh har også et hjertesukk.

-Jeg har små barn og har enda til gode å finne et sted i Oslo hvor du både har en bra lekeplass og en hyggelig kafé i nærheten. Disse elementene er alltid for langt unna hverandre. Hvorfor ikke lage et sted som dette på Bryn? Å skape steder som er attraktive for både voksne og barn kan virkelig gjøre en forskjell.

Lekeplass og café er en uslåelig kombinasjon. Hvorfor finnes dette nesten ikke i Oslo?

Ta tiden til hjelp

Pagh understreker viktigheten av å la bylivet utvikle seg over tid og inkludere medvirkning. For å skape levende nabolag må vi få til en balanse mellom langsiktig planlegging og fleksible, midlertidige løsninger som vokser og utvikler seg over tid. Han nevner byutviklingsprosjektet Jernbanebyen i København og samskapningsprosjektet Spor 10 som eksempel.

-Spor 10 er en gammel tollbygning dedikert til midlertidige aktiviteter som også skal spille en rolle i den fremtidige byen. Hit kan folk komme og delta i aktiviteter som dans, rulleskøyter, skriveworkshops, malekurs og sauna. På den måten utvikler bylivet seg parallelt med at området utvikles.

Midlertidige tiltak kan fungere som utprøving av nye ideer, skape liv og aktivitet mens større planer utvikles, og bygge en sosial infrastruktur som kan overføres til den endelige utformingen. Dette gir muligheten til å tilpasse og forbedre løsninger basert på erfaring og medvirkning.

-En levende by er ikke ferdig, lukket og fastmontert. Den er dynamisk og åpen for utvikling. For Bryn vil tiltak som fremmer sosial bærekraft og fellesskap være viktige. Det er også essensielt å inkludere midlertidige løsninger og ikke bare fokusere på hva som skal skje om ti år.

Spor 10 samler folk og skaper byliv parallelt med at byutviklingen skjer. Kilde: Spor 10

Oppfordring til Bryn

Paghs mener nøkkelen for å lykkes på Bryn er å bruke tiden til vår fordel og skape områder hvor byliv kan oppstå naturlig. Da må en tørre å åpne opp for det uventede.

-Å skape noe levende innebærer å godta et visst kontrolltap og gi frihet til utvikling i enkelte områder over tid.

Han er enig i at en sterk visjon for hva vi ønsker å oppnå på Bryn er avgjørende. Samtidig må det være rom for variasjon i hvordan denne visjonen realiseres. Alt trenger ikke å skje samtidig eller på samme måte. Hans oppfordring er klar.

-Skap rom for eksperimenter og la ting utvikle seg organisk. Ved å kombinere en sterk felles visjon med et mangfold av delprosjekter, kan dere oppnå en levende og variert bydel på Bryn.