Feb 28, 2024
Kunsten å lage byggestein av brent leire er over 5000 år gammel.
Det finnes vitnesbyrd i Osloregionen om brenning av tegl helt tilbake til 1200-tallet, og i et gammelt teglverk på Bryn står det fremdeles en fullt inntakt ringovn.
Den populære turstien langs Alnaelven, en av Oslos mest populære vandreturer, sniker seg gjennom et regnskogsliknende landskap. Rett ved Alnaelva ligger det gamle Kristiania teglverk. Det som i dag er slitte, panelkledde fasader var en gang et industrisentrum. Her ble det produsert materialer til oppbyggingen av hovedstaden slik vi kjenner den i dag.
Et industrihistorisk område
Fra midten av 1800-tallet ble samfunnet industrialisert, og både befolkningen og byene vokste. Dette satte fart i teglproduksjonen rundt om i landet. En årsak til produksjonsveksten var murtvangen som Stortinget innførte. Murtvangen innebar at det skulle bygges med mindre brannfarlig materiale. I tillegg kom ny teknologi som ringovnen. Ringovnen gjorde det mulig å produsere og brenne teglstein gjennom større deler av året. Dette førte til at små teglverk ble erstattet av større verk i og omkring Oslo.
På starten av 1900-tallet var det 27 teglverk i Oslo. Disse befant seg hovedsakelig i nærheten av elevene i byen – Akerselva, Hovinbekken og Alnaelva. Hele fire av de største teglverkene lå i området rundt Bryn. Det var Høyenhall-, Bryn-, Nygaard- og Kristiania teglverk. Sistnevnte het opprinnelig «Bryn nye Teglverk», og er det eneste bevarte teglverket i Oslo i dag. Byantikvaren uttalte i 2003 at «teglverket har høy kulturhistorisk verdi, og karakteristiske bygningselementer som gavlvegg mot nordøst og ovnene anmodes bevart og integrert i eventuelle nye prosjekter» Blant flere regnes Kristiania teglverk som et kulturminne med stor lokal verdi siden teglverket var en viktig del av 1890-tallets bygging i hovedstaden og Bryns rolle i denne sammenheng.
Arbeiderne på Bryn
Kristiania teglverk ble bygget i 1897, men allerede året etter stoppet midlertidig driften som følge av børskrakket. Einar Stange overtok i 1912, og fikk driften i gang igjen. I 1936 brant bygningen ned og ble etter hvert bygget opp igjen, og oppgradert med moderne maskineri. I tilleg ble det også investert i en kjedegravemaskin og kabelbane. Den gamle Ringovnen har stått siden starten. Overlevde brannen og eksisterer fortsatt.
Teglverkene var arbeidsplass for mange, og den gjennomsnittlige dagslønnen var på 1,35 kroner. Det var krevende arbeid, og slitasje på kroppen og belastningssykdommer var utbredt blant teglverksarbeiderne. Brennerne hadde frem til slutten av første verdenskrig 12 timers skift uken gjennom, og ved bytte fra dag til nattskift stod den ene brenneren ved den varme ovnen i 24 timer i et strekk.
«Graverne som spadde tonnevis med leire hver dag. Bankeren som formet murstein med bare nevene. Strykeren som formet takstein. Brennerne som holdt liv i ovnen døgnet rundt. Og ikke minst – de fattige og husløse som varmet seg i teglverkene om vinteren.»
Barndomsminne fra Roy E. Jonassen, sønn av driftsleder Elling Jonassen ved Kristiania Teglverk fra 1945 til 1954.
Et lite stykke industrihistorie
Kunsten å lage byggestein av brent leire er over 5000 år gammel. Det finnes vitnesbyrd i Osloregionen om brenning av tegl helt tilbake til 1200-tallet, og i et gammelt teglverk på Bryn står det fremdeles en fullt inntakt ringovn.
Den populære turstien langs Alnaelven, en av Oslos mest populære vandreturer, sniker seg gjennom et regnskogsliknende landskap. Rett ved Alnaelva ligger det gamle Kristiania teglverk. Det som i dag er slitte, panelkledde fasader var en gang et industrisentrum. Her ble det produsert materialer til oppbyggingen av hovedstaden slik vi kjenner den i dag.
Et industrihistorisk område
Fra midten av 1800-tallet ble samfunnet industrialisert, og både befolkningen og byene vokste. Dette satte fart i teglproduksjonen rundt om i landet. En årsak til produksjonsveksten var murtvangen som Stortinget innførte. Murtvangen innebar at det skulle bygges med mindre brannfarlig materiale. I tillegg kom ny teknologi som ringovnen. Ringovnen gjorde det mulig å produsere og brenne teglstein gjennom større deler av året. Dette førte til at små teglverk ble erstattet av større verk i og omkring Oslo.
På starten av 1900-tallet var det 27 teglverk i Oslo. Disse befant seg hovedsakelig i nærheten av elevene i byen – Akerselva, Hovinbekken og Alnaelva. Hele fire av de største teglverkene lå i området rundt Bryn. Det var Høyenhall-, Bryn-, Nygaard- og Kristiania teglverk. Sistnevnte het opprinnelig «Bryn nye Teglverk», og er det eneste bevarte teglverket i Oslo i dag. Byantikvaren uttalte i 2003 at «teglverket har høy kulturhistorisk verdi, og karakteristiske bygningselementer som gavlvegg mot nordøst og ovnene anmodes bevart og integrert i eventuelle nye prosjekter» Blant flere regnes Kristiania teglverk som et kulturminne med stor lokal verdi siden teglverket var en viktig del av 1890-tallets bygging i hovedstaden og Bryns rolle i denne sammenheng.
Arbeiderne på Bryn
Kristiania teglverk ble bygget i 1897, men allerede året etter stoppet midlertidig driften som følge av børskrakket. Einar Stange overtok i 1912, og fikk driften i gang igjen. I 1936 brant bygningen ned og ble etter hvert bygget opp igjen, og oppgradert med moderne maskineri. I tilleg ble det også investert i en kjedegravemaskin og kabelbane. Den gamle Ringovnen har stått siden starten overlevde brannen og eksisterer fortsatt.
Teglverkene var arbeidsplass for mange, og den gjennomsnittlige dagslønnen var på 1,35 kroner. Det var krevende arbeid, og slitasje på kroppen og belastningssykdommer var utbredt blant teglverksarbeiderne. Brennerne hadde frem til slutten av første verdenskrig 12 timers skift uken gjennom, og ved bytte fra dag til nattskift stod den ene brenneren ved den varme ovnen i 24 timer i et strekk.
«Graverne som spadde tonnevis med leire hver dag. Bankeren som formet murstein med bare nevene. Strykeren som formet takstein. Brennerne som holdt liv i ovnen døgnet rundt. Og ikke minst – de fattige og husløse som varmet seg i teglverkene om vinteren.»
Barndomsminne fra Roy E. Jonassen, sønn av driftsleder Elling Jonassen ved Kristiania Teglverk fra 1945 til 1954.
“Det røde slott”
Teglverkene fungerte også som oppholdssted for hjemløse som lette etter en varm og lun plass. De første tiårene etter 1900-tallet opplevde teglverkene en invasjon av “loffere” og andre hjemløse overnattingsgjester. Teglverkene på Bryn og Alna var høyt på lista av ettertraktete mål, og teglverket på Bryn fikk kallenavnet “Røde slott”
I 1960 gav Kristiania teglverk opp driften for godt, omtrent samtidig som de andre teglverkene i Oslo la ned. Verket har vært i bruk i perioder etter 1960, hovedsakelig som lager. Ellers har det stått tomt.
Kristiania teglverk fungerer som et minne om den industrien som var avgjørende for utviklingen av Oslo slik vi kjenner byen i dag. Bygningen er en viktig historieforteller, og en del av et helhetlig, eldre industrimiljø.