Destinasjon Bryn
Oct 19, 2024
På Bryn ligger kvalitetene stykkevis og delt. Bryn trenger rett og slett en real reparasjon for å skinne.
Byreparasjon handler om å bygge videre på byens eksisterende kvaliteter samtidig som vi tilfører de kvalitetene som mangler i dag. På den måten kan vi både foredle og videreutvikle, rett og slett litt som god gammeldags mekking.
Hvis man spør noen om å beskrive Bryn i dag vil de fort bruke ord som næringsbygg, asfaltjungel, industribygg og mer asfalt. Men ser du forbi asfaltjungelen finner du et område med et fantastisk potensiale. Gamle teglsteinsbygg med flust av industrihistorie og frodige Alnaelva og Svartdalsparken bare et steinkast unna. Vil du ned til sentrum kan du hoppe på enten tog, buss eller t-bane og være fremme på få minutter.
Bryn er full av gode kvaliteter, men kvalitetene ligger stykkevis og delt og spiller ikke sammen på en god måte. Bryn trenger rett og slett en real reparasjon for å skinne.
Byreparasjon
Vi har invitert oss selv på kaffe til Taale Kjøs, bærekraftsrådgiver i Resirqel- en rådgiverbedrift med ombruk og sirkularitet i bygg – og anleggsbransjen som spesialfelt - for å snakke om nettopp byreparasjon.
- På Løten, der jeg kommer fra, hadde alle fedrene skrudd fra hverandre minst en bil og satt den sammen igjen. De visste at med et solid fundament og tilgang på deler av god kvalitet så kunne de lage noe skikkelig bra som funket. Det samme tankegangen mener jeg er kjernen i byreparasjon.
Byreparasjon handler om å ta utgangspunkt i det vi allerede har. Ved å ombruke byggematerialer og bevare historiske bygg kan vi skape funksjonelle byer som forener fortid og fremtid på en bærekraftig måte.
- Vi må fjerne de delene av byen som ikke kan gjenbrukes og det som er skadelig. Samtidig må vi ta vare på de delene som er bra og sette disse sammen på nye måter for å skape de funksjonene vi trenger i dag.
Taale Kjøs, bærekraftsrådgiver i Resirqel.
Fra bruk og kast til om igjen og om igjen
Men å ta vare på og videreutvikle det vi allerede har er enklere sagt enn gjort i et samfunn som har rigget seg mer og mer for bruk og kast. Taale påpeker at historisk sett så er det ombruk som har vært standarden.
- Før kastet vi ikke materialer fordi vi ikke trengte dem lenger, vi kastet dem fordi de ikke virket lenger. Da var det ikke mer bruk igjen. I dag er det dyrere å bruke materialer om igjen enn å kjøpe nytt. Vi har konstruert et samfunn der det lønner seg å kaste, det er jo helt riv ruskende galt.
Over 50 % av utslippene i et byggs livsløp skjer ved produksjon og transport av materialer til bygget. Da sier det seg selv at å rive mindre og ombruke mer av byggematerialene vil gi mye lavere utslipp i et livsløpsperspektiv. Taale mener vi må endre tilnærming.
- Økonomi kan ikke være den eneste driveren. Med en ressursknapphet som rykker stadig nærmere må vi tenke helhetlig og lage løsninger for hvordan vi kan ombruke mer av alt vi anskaffer oss.
Fra avfall til ressurs
En nøkkel til å lykkes med byreparasjon og bryte ut av vårt lineære tankesett, er å sette ressursene i sentrum for byutviklingen mener Taale. Mange av materialene vi bruker i bygg og anlegg er ikke-fornybare ressurser, som sand, stein og metaller. På et tidspunkt går det tomt. Han mener vi derfor må slutte å se på brukte byggevarer som avfall og se på dem som ressurser.
- Når vi river et bygg fordi noen har bestemt at det ikke fungerer lenger, så går dette fra å være et bygg til å bli avfall. Hva om vi heller tenker at dette er brukte byggevarer? Altså en ressurs? Da åpner det seg opp et helt annen mulighetsrom.
Men muligheter blir først realisert når man ser dem og velger å gjøre noe annerledes enn før. Taale kommer med et tankeeksperiment:
- Tenk om vi skulle videreutvikle byen vår med de ressursene vi allerede har tilgjengelig. Det ville krevd en systematisk kartlegging av hva vi faktisk har av verdier, hva som kan sorteres bort på grunn av dårlig kvalitet, og hva vi ønsker å bevare av historisk betydning. Da ville vi sittet igjen med et restlager av fantastiske byggevarer som fortsatt fungerer, og som kan gi oss de funksjonene vi trenger. På den måten kunne vi håndtert ressursene våre mer effektivt og brutt ut av det nesten maniske behovet for alltid å skaffe noe nytt.
Det nære blir en gang den fjerne historien
En viktig del av byreparasjon er å ta vare på særpreg og bygg med historisk betydning. Taale er opptatt av at vi finner en god balanse mellom bevaring og modernisering.
- Selvfølgelig er det viktig å ta vare på historien, men vi kan ikke la den bli en hindring for fremtidig utvikling. Jeg opplever at vi ofte er mer opptatt av den fjerne historien enn den nære historien.
Taale mener vår hang til nostalgi kan gjøre at vi mister den nære historien av syne. På 70- og 80-tallet ble gamle teglsteinsfabrikker revet uten å blunke, fordi de ble sett på som upraktiske. I dag er disse bygningene et vitnesbyrd på at Oslo en gang var en industriby og en viktig identitetsmarkør for byen vår. Det er lett å gjøre samme feilen igjen.
- Vi må bevare gjennom utvikling. Den beste måten å bevare historiske bygninger – eller deler av dem, er å innlemme dem i byutviklingen ved å gi dem nye funksjoner. Da skaper vi en bro mellom fortid og fremtid uten at byområder blir ineffektive i dagens samfunn.
Fra by til natur
Men hva betyr byreparasjon for Bryn? Taale påpeker at det som skal skje på Bryn ikke bare er byreparasjon, men også naturreparasjon. Ved å fjerne by, gjør vi plass til natur som igjen vil gjøre byen bedre å leve i.
- Før vi river og kaster må vi se på hva vi allerede har. Dette er ikke en begrensning, men en mulighet. På den måten tar vi både vare på ressursene, historien og særpreget, men vi lager også byer som er bra å bo i for oss mennesker.
Byreparasjon er en helhetlig og bærekraftig inngang til byutvikling. Det handler om å se kvalitetene i delene og knytte dem sammen på nye måter. Snart skal Bryn skinne igjen.